Vi jobber for tiden med å få opp en ny web booking med en god kalender som viser tilgjengeligheten på sjøhusene mye bedre. Mens denne jobben pågår håper jeg at dere kan sende oss en forespørsel på mail, sjohus@kvaroy.no .
Kvarøy i samtid
Kvarøy er en sjarmerende øy som ligger bare ti minutter fra fastlandet, med cirka 80 fastboende. Her er alle aktiviteter og fasiliteter innen gangavstand. Denne nærheten gjør at det er stort sett ingen biltrafikk på øya, men det der imot høy frekvent bruk av trillebårer og sykler. På Kvarøy finner du blant annet lokal butikken Kvarøy Handel, en pub, restauranten Olea’s Kjøkken, et aktivt næringsliv, skole og barnehage.
Vi tilbyr aktiviteter som havfiske, kajakkpadling, fugletitting, krabbefiske, stamping, og toppturer i nærområdet. Her kan du nyte Helgelands naturen på sitt aller beste i et fasinerende landskap med mektige fjell, havet, og lyset i alle årstidene. Du vil garantert finne aktiviteter som passer for deg og dine.
Litt om kvarøys historie
Kvarøy består av øyene Indre Kvarøy og Ytre Kvarøy og er en del av øykommunen Lurøy.
Øyene ligger rett sør for polarsirkelen med utsikt til polarsirkeløya Vikingen.
Navnet Kvarøy kommer sannsynlig fra betydningen ”Brem eller kant”. Fra gammelt av het det Ytre Quarøen og Indre Quarøen. Både indre og ytre Kvarøy dannet i gammel tid en naturlig avgrensning for seglleia på strekningen Selsøyvik – Solvær, en ”kvare” eller kant for båtens segling. Kvarøy ligger midt i skipsleia og har en sentral plass i Lurøys lokalhistorie.
Frem til tusenårsskiftet var det fortsatt drift og bosetning på Ytre Kvarøy med bosetting som strekker seg helt tilbake til år 700 e.Kr. I dag brukes øya som feriested for hyttefolk.
MEROVINGERTIDA PÅ YTRE KVARØY
Merovingertida (600-800 e.Kr.) er en litt ukjent epoke før vikingtiden . Det er gjort få arkeologiske funn fra denne perioden men på Ytre Kvarøy ble det rikeste gravfunnet i Nord-Norge fra denne tiden gjort i 1968. Gårdbruker Håkon Ivarsen fra Ytre Kvarøy varslet Tromsø Museum om interessante funn i en åker som dette året ble pløyd for første gang. Funnene avslørte en rik bosetting her. Det ble funnet fire mannsgraver, fire kvinnegraver og to barnegraver. I samtlige graver ble det funnet gaver som kan tyde på lange forbindelseslinjer både til øst, vest og syd. Gravene skriver seg fra hele den ca 200 år lange perioden og gir oss et sjeldent arkeologisk dokument om bosetting før vikingtid. Funn fra vikingtid tyder på fortsatt bosetting på øyene.
Først i år 1600 får vi nye kilder som forteller noe om folketallet. På Indre Kvarøy var det to jordbrukere og to husmenn,
mens på Ytre Kvarøy var det to jordbrukere og én husmann.
Året 1723 var det fire gårdbrukere på Indre Kvarøy som hadde to hester, 12 kyr og avlet tre tønner rug og 19 tønner blandkorn.
Samme året var det kun én gårdbruker på Ytre Kvarøy som hadde hest, 12 kyr og seks sauer, og avlet i tillegg én tønne rug og 18 tønner blandkorn.
INDRE KVARØY SOM ANLØPSSTED
Indre Kvarøy ble anløpssted for de gjennomgående kystruter alt i 1860, da anløpet ble flyttet hit fra Anklakken, vest om Kvarøy.
Fra 1893 begynte hurtigruta å anløpe Indre Kvarøy og dette varte ved helt frem til 1953. Indre Kvarøy hadde, og har en ideell beliggenhet i forhold til skipsleia. Dette gjorde Indre Kvarøy til et sentralt omlastingssted og trafikknutepunkt for Nordre Helgeland.
Rutefarten var i ekspansjon og bidro til økt aktivitet på øya. I sammenheng med hurtigruteanløpsstedet, ble det oppført kai på plassen i 1909, det ble bygd to kafeer, den første i 1911. Det ble også reist et hotell-tilbygg på Bakken gård, hvor det også var bakeri.
Det ble i en kort periode utgitt en avis, ”Håløyger”, men den var mest kjent for sine mange skrivefeil.
Av andre kuriositeter kan nevnes en egen brusfabrikk! på øya.
Det ble i årene 1899 – 1913 arrangert eget handelsmarked på stedet. I 2009, nesten 100 år senere ble det igjen arrangert handelsmarked på Kvarøy. Med mange tilreisende ble det en stor suksess.
KLIPPFISKTØRKING PÅ KVARØY
Klippfisktilvirkning ble kjent i Norge midt på 1700-tallet, men først mot slutten av århundret fikk handelen et omfang av nasjonaløkonomisk betydning her i landet. Også områder i Lurøy kom med i denne arbeidskrevende produksjonen, som i en del hektiske vår- og sommermåneder skapte liv og røre på de lokale tørkeplassene. Mest sentral i Lurøy var de hvite og rene bergene på Indre Kvarøy som mer eller mindre var i aktiv bruk fra 1870 årene og frem mot siste krig.
Klippfisktørkingen tok for alvor til rundt 1880 da Knut Haukenes ble ekspeditør på stedet. Han bygde den store Haukenesbrygga. Bryggen står den dag i dag etter at lokale ildsjeler reddet den fra totalt forfall. Restaureringen tok til i 2002 og ble ferdigstilt 2008. Kvarøy ble etter hvert et av de mest sentrale tørkeplasser på Helgeland. Bergene på Kvarøy kunne ta opp mot 60.000 fisk til tørking.
Den mest aktive perioden med klippfisktørking var i perioden 1923-33, da Sigurd Hansen Blomsø brukte bergene. Klippfisk fra Kvarøy ble eksportert til mange katolske land og da spesielt til Spania der vi nordmenn kjenner den som Bacalao. I spanske ordbøker er bacalao den direkte oversettelsen av torsk til spansk.
KVARØY I NYERE TID
Som de fleste andre vær og utvær opplevde øyriket en markant fraflytting etter siste krig. Staten gikk aktivt inn og oppmuntret folk til å flytte til mer sentrale strøk. Folk fikk faktisk statsstøtte for å flytte fra gård og grunn. Kvarøys geografiske plassering har nok allikevel bidratt til å holde befolkningen relativt stabil. Selv med et beskjedent folketall (ca 70 innbyggere) er stedet likevel livskraftig.
I 1976 ble Kvarøy Fiskeoppdrett startet. Selskapet er fortsatt privateid og genererer både arbeidsplasser og nye virksomheter på øya. Trappefabrikken på Kvarøy ble etablert allerede i 1955 og har de siste årene hatt en god utvikling. Kvarøy har fortsatt egen skole og barnehage, noe som har vært helt avgjørende for å få barnefamilier og arbeidskraft hit.
